Algarve forbindes med sol, hav og golfbaner – men bak idyllen skjuler det seg en alvorlig krise i det offentlige helsevesenet. Legemangelen i regionen er ikke først og fremst et resultat av at Portugal har for få leger. Problemet er at det offentlige systemet tappes for kompetanse av private aktører som tilbyr høyere lønn og mer fleksibilitet. Resultatet er et todelt helsevesen – og en regning som til slutt havner hos pasientene.
En krise drevet av markedskrefter
Portugal har et av Europas høyeste antall leger per innbygger, men bare en brøkdel jobber i det offentlige. I Algarve er situasjonen dramatisk: regionen har blant landets høyeste andel innbyggere uten fastlege, og sommerens turistboom gjør presset enda større. Når det offentlige ikke klarer å tilby konkurransedyktige vilkår, flytter leger til privat sektor – eller jobber som innleide «tarefeiros» til skyhøye timepriser.
Private selskaper – fleksibilitet eller rovdrift?
Bemanningsbyråene fremstiller seg som en løsning, men i realiteten er de en del av problemet. I 2024 brukte det portugisiske helsevesenet (SNS) over 213 millioner euro på innleide leger – en økning på 33 % på to år. Over 90 % av disse utgiftene gikk til leger, og mange av dem jobbet via private selskaper som tar en betydelig del av honoraret. Denne modellen gjør tjenestene mindre effektive og svekker kvaliteten.
Samtidig vokser de private sykehusene i Algarve. Fusjoner og oppkjøp har gitt store kjeder som CUF kontroll over viktige institusjoner som Hospital Particular do Algarve. Konkurransetilsynet har nå åpnet etterforskning for å vurdere om prisøkningene i privat sektor skyldes denne konsentrasjonen av makt.
Regjeringens svar – for sent og for svakt
Helseministeren Ana Paula Martins har varslet at leger nå må velge: enten fast kontrakt med SNS eller slutte å jobbe som innleid. Tiltaket er kontroversielt, men nødvendig for å redusere avhengigheten av private bemanningsløsninger. Likevel er dette bare et første skritt. Så lenge private aktører kan tilby dobbelt lønn og null bindingstid, vil SNS tape kampen om arbeidskraften.
Hva betyr dette for nordmenn i Algarve?
For nordmenn som bor eller ferierer i Algarve, betyr dette:
- Lengre ventetid i det offentlige og risiko for stengte akuttfunksjoner.
- Høyere priser i privat sektor, drevet av økt etterspørsel.
- Avhengighet av forsikring – uten god dekning kan en enhver helsesituasjon bli svært kostbar.
Veien videre – hvem skal styre helsen?
Hvis vi ønsker et sterkt offentlig helsevesen, må vi slutte å late som om private aktører bare «hjelper til». De driver rovdrift på et system som allerede er presset. Løsningen er ikke å tvinge leger til å velge – det er å gjøre SNS konkurransedyktig: høyere grunnlønn, bedre arbeidsvilkår, karrieremuligheter og regionale insentiver som gjør det attraktivt å jobbe i Algarve, samtidig som de private helsetjenestene må reguleres strengere.
For nordmenn som også ønsker et sterkt offentlig helsetilbud, betyr det å bli bevisst på egen forsikring, og hvilken utvikling vi ønsker å støtte. For hver euro som går til private bemanningsbyråer, svekkes det offentlige systemet litt mer. Spørsmålet er om vi vil ha et helsevesen som er en rettighet – eller en luksusvare.
Referanser
Postal: 1,6 milhões de portugueses sem médico de família. Algarve é das regiões mais afetadas (18.05.2023)
Observador: Gastos com tarefeiros já ultrapassam 200 milhões (26.02.2025)
Jornal Económico: Autoridade da Concorrência investiga subidas de preços na saúde privada (25.08.2025)
